How you doin`...;-)

En liten oppsummering av de siste to uker...Mest for meg selv for å sortere ting. Først kalte jobben meg til Bergen.

Fagsamling for sånne som meg...Eller sånn jeg ønsker å bli:-)

Litt smak på høykultur og bonding med likesinna.

Etter 2 dager i Bergen var det hjem og pakke om til treff med andre likesinna...Ble plukka opp i Oslo av verdens høyeste same og makkern min fra Bergen. Da startet en artig roadtrip mot Forsvarets veteransenter. En "wanna be" same, en bergenser og en telemarking. En gjeng med gamle veteraner fra utenlandstjeneste. På vei dit så rakk vi en roadtrip til Sverige og systembolaget.

Hadde hørt rykter om at det ikke var fylt opp minibar på veteransenteret.
Møtte en annen likesinna der og...

Ankom veteransenteret med mye gode folk.

Her skulle vi fortelle hverandre gamle krigshistorier og mimre. Hjelper ikke å skrøne i et slikt lag. Her er det mye som dere ikke har sikkerhetsklarering til å lese;-) Og siden jeg fikk streng beskjed om å levere inn mitt millitære utstyr når jeg ble gravid for åtte år siden, mulig pga av promiskuøs adferd, er det lurt å ikke tøye strikken mer;-)  Ble ikke gravid på veteransenteret altså...greit at det er nevnt;-) Men ble lodda ut til vinnerlaget i rebusløpet i mangel på annen premie. Så ikke den komme. Er det noe rart jeg måtte levere inn utstyret for 8 år siden:-) Men min post millitære karriære går svært så bra hvis man ser det i lys av hva vi fyller minibaren med...

Makkern min var skyldig i en champagne rekyl på kokken. Rett i veggen og rett i panna  på`an. Eneste champagneskade meg bekjent den helga. Har noen selfier, men de er bare skremmende. Men her er vi i campagneform makkern min og meg. Og dokumenterer formen. Ikke akkurat timeglassfigur, men det er helt klart noe med det blikket;-)  Blikket har jeg rett og slett ikke noen god forklaring på..

Denne helga har jeg med fler kasta oss rundt halsen på folk i rein gjensynsglede for å finne ut at jeg egentlig ikke vet hvem de var. Men har du først slått ut med armene,så er det bare dumt å trekke seg..Da tar man det helt ut...
Mange gode minner fra Sanitetskompaniet for 20 år siden. Noen minner er ganske klare og noen var litt uklare. Mente bestemt at jeg hadde hatt en flørt(klina) med en i Markarska i 1995. Når champisen rant inn tok jeg mot til meg: Satt meg ved siden av han og kikka han rett i øya. Husker du hvem jeg er?! Litt selvsikkert. Han stotret litt usikkert..:Jaaa..du er vel Tonje. Jeg var vel ikke helt fornøyd med resultatet av fremferden min. Gav meg ikke: Husker du Markarska?! Tror jammen meg jeg blunka og jeg;-) Han enda mer usikker...: Neiii...tror ikke det. Ingen grunn til å gi seg tenkte jeg. Her var jeg inne på noe...Å joda, du husker vel det...Fremdeles ikke napp. Det er her de fleste gir seg eller burde gitt seg for flere spørsmål siden, men neida...Ingen grunn til det mente jeg...Jeg: Det var hett skjønner du!!:-)  Og da tror jeg at jeg blunka en gang til...Kjente da at jeg begynte å bli litt usikker selv..Kunne det ha vært feil person...Kunne det vært en annen..Men neida ikke gi deg...Avslutta selvsikkert med at han fikk sove på det for han ville nok huske det i morgen...Hver gang jeg så han etter det så gikk det i noe som dette. "How you doin?"

Har du driti deg ut så dra den helt ut tenker jeg..Bedre at de er redd for deg enn at de synes synd på deg;-) Så sånn har det altså blitt at jeg må skryte på meg ungdoms eventyr...

Mye kan sies om dette gjensyntreffet. Men fellesnevneren er at det er fryktelig gøy...Så mye artige mennesker samlet på en plass. Kan ikke si mer nå av hensynet til rikets sikkerhet. Kan oppsummeres med at dette er mennesker man ikke har jobba med og/eller klina med på 20 år, men det er akkurat som vi møttes i går. Stor respekt for den gjengen. Og noen utpeker seg år etter år..Dere vet hvem dere er. Og spesielt damen som arrangerer dette. En stor takk til Kari som evner å samle oss gang på gang. Heia Godset! Den er for deg Kari;-) Ikke bare morro som bør nevnes.  Et 30 talls fra denne tiden har også fått Forsvarets innsatsmedalje som ble utdelt noen dager senere. En ære å kjenne flere av dem! Og kjenner mange som fortjener både medaljer og oppmerksomhet...Selv oppskrytte evnentyr;-)

Men først og fremst dreide denne helga seg om å ha det gøy. Og den gjengen kan ha det gøy. Ble meg fortalt: "Trodde ikke fester der damene spiller luftgitar fantes mer." Men dette er en av de siste festene for damer som spiller luftgitar;-) Og herlig befriende å endelig kunne si " How you doin`?"  til troppsjefen fra 20 år tilbake og;-)

Vi var så heldig å få lift helt hjem til Porsgrunn av den samme stakkaren som ikke husket Markarska. Hva er mer passende å si når du setter deg inn i bilen da: "How you doin`..." Ikke vis svakhet:-) Plant heller frykt er mitt motto. Noen var mer slitne enn andre på vei hjemover...

Ble satt av ved den lokale familierestauranten for å reparere på formen. Lite søvn og mye latter tar på. Synes så tydelig jeg lakk spinalveske ut av nesa når jeg kom ditt. Er det normalt da... Ikke noe er som å komme inn på en familierestaurant meg baggasje og champagneglass i en pose.

Foreslo for makkern min da at vi skulle ta et runde i hoppeslottet på McDonalds mens vi venta på maten. Var så galt allerede etter at jeg hadde begynt å lekke hjernevæske...Kom inn i gården samtidig som mann og unger kom fra middag hos svigermor. Det var en strek i regninga. Hadde trengt en time på sofaen først;-) Mannen bromla og fortalte at det hadde sett ut som jeg hadde slipt en bombe når jeg hadde forlatt hjemmet på fredag. Klær overalt mm. Også kommer du hjem som et vrak kom det fra han;-) Han vet at det er sånn det er...Dette er jo en husmorferie av det tøffe slaget. Prøvde å forsvare meg med min nå sexy wiskeystemme med en :"How you doin`?;-)" Han var ikke veldig imponert;-)  Makkern som jeg hadde tatt med meg og jeg skulle bare pakke om å reise til Oslo på kurs neste dag. Var ikke helt klar for det. Også sønnen min bromla: "Du kommer og går hele tiden sa han oppgitt..." Ja kjenner på den nå jeg og...Men fiksa jeg en Drakula drakt til han i Oslo var det greit...Skulle jo på kurs med likesinna. Og pga av problemer på hotellet så delte jeg og makkeren vår en king size seng i en suite i oslo.

Eneste strek i regninga var at det var dobbeldyne der. Gode venner er vi, men ikke ved dobbeltdyne. Der trekker jeg grensa ved alle. Dobbeltdyne er tidenes dårligste oppfinning. Her får makkern min beskjed å gå inn i skapet så jeg fikk tatt bilder.

Etter to dager med kurs av hørsel og lungefunksjon så håpa jeg ikke de to på bakerste rad skulle testes. Jeg har hatt dotter i øra og Wiskeystemme siden helga, så følte meg ikke representativ til testing, kom oss unna dette. Letta som jeg var så bar det rett på Ferner Jacobsen der de hadde kunde/klubb kveld. For å være helt ærlig så er jeg ikke med i den klubben...

Prøvde å mingle rundt i lokalet og sirkla meg inn på champagnebordet med en securitasvakt i helene. Lata som jeg hørte hjemme der mens jeg gikk å vurderet jakker over budsjettet mitt. Heiv i meg glasset og stakk før jeg ble hivi ut...Møtte en annen likesinna i Oslo og..

Dagesvis etter veterantreffet var jeg fremdeles kraftig dehydrert og sliten. Lett for å få latterkrampe og knapt vært å tissa på dagesvis...Følte meg som en kamel som var tygd på og spytta ut...Godt å sette nesa hjemover for litt hvile på Norges statsbaner da. Fikk da telefon fra sjefen min at jeg var ønsket på en plattform offshore, helst med en gang..Er sånn at du nesten hulker i telefon mens en sier ja takk...Og runder av samtalen med å si: "Ikke takk meg, men mannen min..." Hjem å pakke om igjen. Finne frem offshore trusene mm...Og her begynner det å bli skikkelig vondt. Etter 2 timer søvn.

Lot være å si at jeg mest sannsynlig hadde både nyresvikt og lakk spinalvæske. Mannen måtte brettte opp ermene igjen og prise seg lykkelig over at han hadde Adams matkasse denne uka. Ungene hater nå Adam:-) Men her er i hvertfall en entusiastisk.

 Offshore igjen og min første pasient var den pjuske karen her.

Har nå fått innsyn i ornitologiske samfunn.De gutta mener alvor;-)  Tvangsforing av ugle kan jeg nå krysse av liste mi. Plattformsjefen lurte på om jeg var skrivekyndig...Hmmm mulig ikke i den formen han tenkte på, men lot ikke sjansen gå fra meg.  Historien om ugla kan ende med at jeg kan få publisert et "blogginnlegg" på Statoil sine nettsider. Så ikke den komme:-) Om jeg får det til eller ikke kommer den nå her ved neste innlegg. Dette møter meg om nøyaktig 28 timer igjen...