1. søndag i advent fortjener noen ord. Kan innrømme det først som sist at jeg gikk for hardt ut. Er nesten litt lei nå. Og vi har bare blåst startskuddet. Men henter meg snart nok inn igjen. Har endel pepperkakehus igjen å bake. Har bakt 7 stk med smått og stort så langt. Helga har blitt til å sette til livs en kilo pepperkakedeig. Men kommer tilbake til det seinere. I går skulle vi ha en liten julesammenkomst. Heretter kalt besøket. Det innebefatter ofte at man skal konversere med andre voksne mens barna er med. Jeg spør en av de voksne om noe, men klarer ikke å holde konsentrasjonen og fokus lenge nok til å høre hele svaret. Får bare med meg bruddstykker av samtalen. Er ikke meningen å være uhøflig men føles som å være i et teselskap i en skyttergrav;-) Ungene sitter jo ikke ved bordet lenger og vi er ikke på hjemmebane... Og for å øke innsatsen så befinner vi oss i et hjem fullt av kunstglass, usikra trapper, åpen flamme på peisen og usikra kontakter. Ungene har forsynt seg 2 ganger før en annen har tenkt tanken. Og når vi skal sitte der å konversere å spise maten vår er de fientlige styrkene (ungene) i fri dressur;-) En annen spiser da i rekordfart med et årvåkent blikk på utkikk etter unger som synes det er en god ide og putte tunga inn i en kontakt, putte hodet i peisen, sjonglere med kunstgjenstander, eller hive katta på peisen. Ble gjort en avtale om forventa oppførsel i bilen på vei til besøket. Alle glemmer hva som er forventa oppførsel før vi er kommet inn døra. Starter bra med minsten som elsker brun saus og poteter. Her sitter han forventningsfull og venter på å bli servert.
Spiser så fort at alt kommer opp igjen rett på tallerken. Noen rundt bordet svelger hardt og må se vekk. Jeg sitter å holder fast alt oppkastet og roper til mannen at han må reise seg. Alt skjer på et tidels sekund. Han brukte hele 2 tidels sekund på å reise seg... Mens andre tar bilder av seansen og ler. Kjefter litt på mannen som må reise seg mer en en gang. Så demonstrativt så står han ved bordet og spiser desserten sin. Etter det sitter jeg på post og passer på at ingen skader seg og de materielle skadene ikke blir for store. Og hvis barna kjeder seg så øker innsatsen betraktelig. Hos oss løser de kjedsomhet med å springe og hoppe. Og jeg er av den formeningen at barn må takle og kjede seg en gang i blant. Men foreløpig ser det ut som den tanken bare går ut over oss voksne. Så men den bakgrunnen kan det hende vi må gjenta de samme samtalene en annen gang og for meg er det som jeg har hørt de for første gang;-) Dette var en rapport fra en ettermiddag i skyttergrava... Og vi er visst over det verste;-) Tar meg i å unnskylde at ungene har vært oppe siden kl 0500. Er det ikke det så er de litt ute av form. Har alltid en unnskyldning på lur..Nå var det dagen før julekalender..Og jeg slapp billig unna i år.
Ungene ble lagt 5 minutter etter at vi kom hjem. Jeg tok meg et glass vin og skulle slappe av med pepperkakehus baking.
En sniktitt på årets hus.
Her er samarbeidsprosjektet. Hadde beregna godt med pynt men mangla en hel del til slutt:-)
Ungene er veldig interssert i det hvite stoffet i bånn. Det er salt sier vi..Sett små fingermerker oppi der allerede. Akkurat det vi trang. MER sukker;-) Ingeniørkunnskapene er labre så ingenting er i vater. Gjør det enormt vanskelig å montere men ikke noe som ikke lar seg løse med glasur. Etter å ha spydd ut Facebook oppdateringer om mine husmorsysler innvilget jeg meg en pepperkakefri dag i dag. Er helt tom nå...Dratt ned alt av julepynt og begynt å sortere. Kommet til et julemetningspunkt allerede.
Brukt litt tid på å finne julegaver på nett i dag og. Da nærmer vi oss den tiden der vi skal finne vår indre skuespiller;-) Har lært ungene mine at vi skal bli glad for alt. Og 6 åringen hadde generalprøven sin på bursdagen nylig. Han dro frem gliset når han pakka opp en myk pakke. Og sa: "Jeg bli glad for klær og!":-) Hvem er det vi lurer... Hvis det ikke er en romdrakt kan det være det samme vil jeg tro. Men her skal det takkes og bukkes.
 |
| 6 åringen er her 13 mnd gammel. |
De fleste av oss har fått noe rart til jul. Jeg har fått noe som jeg rett og slett ikke vet hva er. Åpnet den og sa: "Jøss så kjekt! Det får jeg sikkert brukt til noe engang..." En annen klassiker er: "Er akkurat det jeg ønska meg. Ikke sant?" sier jeg og henvender meg til mannen. Skal man spille skuespill er det bra å få meg seg flere for at troverdigheten øker. Kan risikere at han ser rart på meg. Og så videre: "Og den får jeg brukt for. Så deilig å få denne i gave. Så flink du har vært..." Vedkommende sier det kan byttes. Er så høflig at jeg spør ikke hvor. Men kan finne på å si: " Hvor har du kjøpt den? Slik at jeg kan kjøpe flere;-)" Og skuespillet er i gang. Og jeg vet rett og slett ikke hvor god jeg er på det..Det er jo tanken som teller. Men har tenkt ved noen anledinger i mitt stille sinn. Hva i all verden er det du har tenkt på...Må jo bare glede seg til dette. Dette er morro!:-) En gang fikk jeg noen enorme silketruser og underskjørt. Den gangen visste jeg råd og solgte de til min mormor:-) Kickoff er på kvelden 24. desember.... Da finnes det en Oscar kandidat i de fleste hjem... Runder av dagen med å fyre opp alle fire lysa på adventsstaken. Kan dere tenke dere noe så dumt som en stake der bare et lys er tent?!
Kommer nok til å få mye pepper for dette her; som nå har hu virkelig gått for langt;-) Men det ser jo bare for dumt ut...Gjort årets adventstake enkel i år. Men ikke for seint for å fjorårets enda..
Snakker om noe som ser dumt ut. Mannen tok barten i dag. Fikk besøk som påpekte det. 3 timer etter kommer jeg: " Jøss så kjekk du er da!" Sitter her med kjekkeste mann i byen og øya mine er sløra av pepperkakestøv...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar