tirsdag 9. august 2016

Skal kjenne at man har hatt 4 uker ferie...

Skal gjøre et forsøk på å komprimere 4 uker sommerferie på 5 min lesning.

Minsten hadde med seg denne vidunderlige saken hjem  fra barnehagen. Er visst et gresshode for de interesserte.

Med streng beskjed fra minsten om at vi måtte passe på den og vanne den hver dag! Han er god på å delegere han der.. Så denne creepy saken har dekorert kjøkkenbenken vår hele ferien. Gresshodet uke 1. Dette var før vi visste hva som var opp ned.
Kickoff uke 1 av ferien var ny kledning/vinduer prosjekt på huset. Et prosjekt som strekker seg frem til sommeren 2017. Intens voksen aktivitet og intens iPad bruk av ungene denne perioden. Her var vi...

...mens ungene var i fri flyt inne og hadde funnet seg popcorn mm;-)


Mannen og jeg hadde noen ampre øyeblikk der vi beskylte hverandre for å prøve å ta hverandre av dage. Her i et lystig øyeblikk der jeg prøver å få opp arbeidsmoralen til mannen med litt bruk av god gammel HMS sexappeal;-)

Han på sin side synes det nok ikke er noe i veien med arbeidsmoralen hans, men moralen min...Hjelmen fordi jeg trang den! Jeg mente mannen tok litt lett på sikkerheten. Lurer på om jeg trua med en uanmeldt inspeksjon også. Lurer på om jeg kverulerete med at jeg har opererert som HMS leder offshore og.. Mitt planlagte HMS sexappeal stunt funket nok mest på meg selv;-)  Slike oppussingprosjekter er på ingen måte noen piff for forholdet der jeg har mest lyst til å vri nakken om på mannen hver gang jeg passerte han på stillaset. Prøver å minne meg på hvorfor jeg trenger han og kom frem til at uten han er jeg bare en tulling i gul hjelm med en saftis;-)  Mannen på sin side begynte å demontere stillaset mens jeg jobba på det. Han virket veldig overbevisende på at det kom til å gå greit der jeg svaia oppunder mønet...Vi overlevde med andre ord den første halvannen uka med et nødskrik og vi hadde nesten 3 uker igjen der vi skulle leve tett på hverandre. Hva er vel bedre å dra på telttur når ekteskapet er frynsete;-) Om ikke annet kan det bygge karakter og er ikke for pyser..Jeg gav det på forhånd 3 netter med mulighet for påbygging. Havnet på Morokulien campingplass såpass nærme svenskegrensa at jeg tror mannen sov i Sverige og jeg i Norge. En campingplass som jeg på det varmeste kan anbefale til alle mine fiender!

Der fikk jeg ikke lov av mannen å sette pappvin på bordet selv om det var nok på denne plassen pappvin  ble oppfunnet. Han lurer ingen;-)

Vi var så nærme svenskegrensa at ungene spilte fotball i Sverige mens vi satt i Norge og drakk vin...Vi lo godt av dette inntil vi fikk avverget en skandale da en av ungene fanget opp den setningen og synes det høres ut som noe gøy man kan si når de kommer tilbake på skolen for å fortelle om ferien;-) Etter dette eventyret  satte vi nesa mot Sverige og nye eventyr. Ikke en skapelig teltplass å oppdrive, men en campingplass på et jorde ved den svenske skjærgården hadde plass til oss...

Med en unge skapt for komfort med angst for insekter og en annen unge som tror han er villmarkens sønn. Og jeg som heller mot komforten vurderte jeg tidlig å stikke av....
Var nære på å klare å stikke av og...

Men fikk heller 10 myggstikk.  Etter 3 netter i telt og en dusj kjente jeg at jeg hadde nådd telt grensa mi. Virker som vi har problemer med den hygieniske standaren og, for siste dag så satt minsten å spydde i en plastpose hele veien hjem.
Vel hjemme for å se om minsten kom seg raskt. Han visste at neste på familieferie programmet var en Mandalstur..Den ville han ikke gå glipp for enhver pris så satt og spiste hjemmelaga pizza mens han samtidig spydde i en pose. Spiste bare videre han. Ville gjort en hver bullemiker misunnelig.
Vi pakket om og reiste til Mandal  på vår årlige fakirferie (les. sovesofa) Ikke noe som å planke litt i Mandal på sommeren...I år tenkte jeg at vi skulle gå for Porsgrunn Mandal uten å bruke ei krone på veien dit så hadde med niste og skulle raste, med en mann som var ansvarlig for å pakke frysebaggen.

Satt på den Norske landeveis stolthet; Rasteplassen, med unger som lurte på hva rasteplass var. Får google det da...Minsten tok ingen sjanser. Han satt seg ved eget bord så vi ikke skulle stjele nista hans...Har aldri skjedd før, at vi har stelt nista hans altså, men han kan vel aldri være helt sikker.
Mandalsferien er som tidligere sommre sponset av Bama.


Mandalittene er skikkelig glad i smoothien sin;-) Og hverandre...


Kunne ikke dvele for lenge i Mandal..3 netters grensa mi var nådd igjen;-) Er grenser for hvor lenge en trenger fakirbehandling på en sovesofa i Mandal...Ingen tid å miste for her skulle vi rekke et charterfly. Mandalittene ble med. Eller var det vi som ble med Mandalittene. Usikker på det.


Jeg ledet an min kjernefamilie på Gardermoen. Litt sånn følg meg stil. Jeg er jo så reisevant at jeg bruker sølv bonuskortet i fasttrack for å komme fort gjennom sikkerhetskontrollen. Litt for å imponere mannen;-) Det var ihvertfall planen min inntil kortet mitt ble avvist og da fikk mannen hastverk eller ble flau for plutselig var vi i sikkerhetskontrollen for vanlige folk før jeg fikk sukk for meg;-)  Jeg hadde jo både kremer og vannflasker i fri flyt i veska. Ikke stolte jeg på sønnen min at han hadde forsøkt å smugle speiderkniven sin i veska mi som han ønska i fjor. Svetta oppover og stotret frem noe skikkelig dumt til sikkerhetsvaktene.  Måtte taes til side i sikkerhetskontrollen for å forklare innholdet i veska og var på det punkt villig til å kaste hele veska for å komme unna med stoltheten i behold. Så skamfull var jeg...Mens resten av familen går glatt mellom...Det eneste som hjelper da er å ymte til sikkerhetsvakten at det var mannens sin feil samtidig som man bjeffer litt til mannen som bare bjeffa tilbake. Ekke ferie før en kjenner litt på gnisninger:-)  Irritasjonen var å ta og føle på, men samtidig full av forhåpninger på vår vei til Mallorca.

Satset på at ungen(e) ville bli enklere å ha med å gjøre i år og at alle hørte etter. Ante vel ugler i mosen da minsten prøvde å sette alle på plass under boardingen og ropte høylytt at folk sneik mens han holdt seg for ørene siden han er litt lydsensitiv og ikke på noen måte stolte på at kaptein ikke ville starte motorene før vi var på plass i flyet...


Kanskje det går bedre neste år;-)
Kort oppsummert så rakk jeg knapt å drikke et helt glass vin til middagen hele uka. Ikke før ungene var ferdig og kjeda seg og skulle i hoppeslott, basarer og lekeplass. Og sånn de kjeda seg når de ikke ble konstant underholdt. Et konstant mas på å låne telefonene våre som underholdning. Og jeg vokta min egen telefon og EU pakka mi vel:-) Her snakker vi om totalt 5 gutter som ikke sitter med tegnesaker for å underholde seg. Disse ungene har tilbringt store deler av ferien sammen så begynte for alvor å bli varme i trøya. Man måtte ikke bli skremt om de to minste i reisefølget delja litt løs på hverandre.. Kunne tenkt meg og dengt noen selv og, så skjønner de godt;-) Men for det meste gikk det veldig bra.

Faktisk var det til tider harmonisk også.



Og 8 åringen som tror han snart er 15, har jeg knapt sett noe til.

Han kunne tenkt seg å reise til Mallorca alene neste gang. Det synes han var en god ide..Han har jo tross alt vært alene i Sverige allerede denne sommeren;-) Selv om middagen minte om "hit and run", sikkert mest for kelnerne, så fikk vi voksne også kost oss sånn nesten helt alene. I og med at Tyrkia er nede for telling så var vannet om mulig enda mer pisslunka i år enn i fjor. Og jeg måtte ty til noe jeg aldri har gjort før...Stilte klokka for å få trak i strandstoler.


 Det samme måtte jeg ty til ved bassenget...


I år som i fjor pakker vi lett til stranda..

Minsten fikk ansvar for å holde bøtta og spaden sin selv, men etter 2o meter ble han så sliten i armen selv etter at han bytta arm at jeg måtte ta den for han..Ikke noe problem..Hadde jo en ledig finger. Under protest bar han sine egne armringer , men her måtte han hvile og legge inn protester etter max 20 meter. Kan jo ikke gjøre som vi gjorde med bøtta. Sette den fra oss på gata som trussel. Uten disse synker han jo. Med 500 meter til stranda ble det heretter sånn at han hadde han de på når han gikk ut fra rommet. 


Ungene masta om bassenget fra vi kom på stranda inntil de glemte det eller sovna.


Og den dagen vi startet ved bassenget ente slik:


Og om kveldene var vi ikke på bar, men på Spar (butikkjeden) Ungene elsket alt av juggel og lommepengene brant i lomma.
Jeg jaktet etter den beste Pina Coladaen i år som i fjor.



Fant den tilslutt. Dagen før vi skulle hjem.



Ikke kan vi dra på fiske spa mer heller. I fisketanken til 8 åringen var de fleste fiskene opptatt med noe hvitt i det ene hjørnet av tanken. Fiskene spiste som gale på det. Så kastet vi et blikk på karen i venstre i bildet.

Han hadde "mistet" litt gotteri nedi tanken med fisk som han hadde fått strenge formaninger om og ikke røre.. Så nå har vi vel tatt livet av den fisken og...
Resten av dagene ble brukt til avslapning for noen...

Mens mannen klaget på at han ikke greide å holde beina kryssa pga av at han var så sleip av sololje. Alt bare glei avgårde for han.. Dagene var fulle av utfordringer med andre ord;-)  Jeg truet hver kveld med at hvis ikke ungene hørte bedre etter så ble dette siste gang til Spania. Minsten lovte meg hver kveld at dagen etter skulle han være snill, sånn helt uoppfordra:-) Men alt ordnet seg med de mandalittene som er sponset av Bama. Jammen skulle de ikke ha smoothie på tur og;-)

Og kveldene ble brukt til fruktdrikker å gå igjennom obskøne bilder tatt av hverandre på stranda også kalt syden gobiter..




Fikk tatt en jentekveld på basarene og. Da var jeg litt vågal å bytta ut Pina Coladèn med "Sexy shark"


Vet du er på familieferie når selv innpiskerne på barene minner oss på at det ikke fins noen hotte steder i Alcudia, for dette er et familiested! Takk for den påminner`n..Liksom ikke noe som ellers tilsier at jeg er på et barnested;-) Prøvde bare på et øyeblikk med frihet;-) Men det er vel kanskje der "Sexy shark " kommer inn i bilde;-)



Hjemturen var også et eventyr med et fullt fly med over 100 småbarn. Flyet gikk ikke før 22.30. Da hadde jeg antakelig litt tynnslitte nerver selv om misten oppførte seg eksemplarisk;-) Første jeg gjør er å miste vannflaska mi i gulvet uten kork og sparker den bortover midtgangen slika at flyvertinna måtte springe etter den. Konsentrerer meg maksimalt med miniatyr maten min slik at jeg ikke skal miste noe...så da mister jeg bortimot alt. Sylteagurgene skvetter og rundstykker triller på gulvet. Colaèn velter over matbrettet. Det drypper av matbrettet mitt mens jeg prøver å balansere alt med en hand slik at jeg får rydda litt opp etter meg uten hjelp av mannen som sitter over 3 timer i samme stilling for minsten bruker han som pute.

Jeg får totalt latterkrampe og står i fare for å vekke noen unger som sover. Får strenge blikk av mannen som ikke kan røre seg. Greier ikke å stoppe og er redd for at jeg ender bakstroppet med gaffateip eller strips i et sete for at flyvertinnen tror det har tippa for meg..Med tynnslitte nerver og lite søvn vet du at du har hatt 4 ukers familieferi og er bare lykkelig at du har overlevd...

Oppsummert:
  • Etter en badeferie på speed har minsten kommet over sin store skrekk for bassengsluk, så til de grader at vi brukte siste dag på slukjakt. Og redselen for å få vann i øynene har gitt seg. Nå tar han bomba.

  • Jeg har drukket min siste Pina Colada på en stund. Blir rett å slett litt uggen av tanken. 
  • Mannen vil nok tenke seg om 2 ganger før han smører hele kroppen med sololje..
  • Har nå bestemt at vi tar 14 dager neste gang. Hadde egentlig som motto denne turen den kontroversielle ideen: "Har foreldrene det bra, har ungene det bra.." Men kanskje det går bedre til neste år;-) 
  • Neste år får ungene ta seg en sommerjobb for jeg tror jeg skal til Palma alene...Der basarene ikke stenger midnatt og ikke det hotteste stedet har en vannsklie;-)

  •  Ekteskapet holder enda..
  • Sett frem til første arbeidsuke for nå synger denne familieharmonien på siste verset..
  • Vært en tøff sommer for gresshodet og...

onsdag 10. februar 2016

Kjære kjære kjære Europark...

Har masse å skrive om i grunn, men må få noe ut av verden først. Er nemlig så sliten etter masse ekstravakter på sykehuset og tenker da spesielt på den store jakten på lovlige parkeringsplasser!
Har noen akilleshæler...La meg presentere en av dem..Parkering. Det vil si parkering i forhold til gjeldene parkeringsbestemmelser, som det så kjekt heter!

Føler jeg tar de store kampene i livet nå;-) Davids kamp mot Goliat. Direkte oversatt meg mot Q-park og Europark!
Fikk frafalt et krav fra Q- park i begynnelsen av januar. Fornøyd med egen innsats der...Denne tilhørte riktignok Skien kommune. Og de er kjent for å være litt smålige..De har hatt betalt parkering sikkert 20 år før Porsgrunn. 


Så litt lengre uti samme måned... På egen arbeidsplass!

Må nok regne med litt pepp når man er så på kant med gjeldene parkeringsbestemmelser...Så nettrolla regnet jeg med meldte seg fort her og;-)

Et lite utvalg nett troll fra Facebook:




Dette er de jeg velger å legge mest vekt på (selv om jeg alltid har netttrolla i bakhodet;-))


Prøver meg på en ny fremgangsmåte nå...I og med at jeg er ganske sikker på at disse selskapene rotter seg sammen! Fikk streng beskjed fra Q- park at min begrunnelsen den gang, ikke ville gjelde neste gang! Uhhuu,,,så det så;-)

Kopi av klagebrevet mitt til Europark:

Kjære Europark.

Litt bakgrunnsinformasjon for min forseelse: Morgenen 28.01.16 skulle jeg ta en ekstravakt på sykehuset Telemark Skien. Jeg var sårt trengt. Hvis jeg legger godvilja til så hadde det sikkert stått på livet hvis jeg ikke kom. Og jeg liker å legge godvilja til. Av private forpliktelser så rekker jeg ikke å komme før ca kl 07.45. Det er nøyaktig 20 minutter etter at 99,9 % av alle plassene er opptatt. Dere ser sikkert at stressnivået er litt høyt da. Jeg er en av de som gjerne skulle ha vært ute i god tid. Har også et gyldig parkeringsoblat fra Sykehuset Telemark. Har ikke fått en sånn fiffig anordning til den slik at jeg alltid har den stående i frontruta og alle kan se jeg jobber på sykehuset! Noe som sikkert alle ønsker seg.  Men tilbake til denne dagen. Som sagt dårlig tid. Etter en intens jakt på sykehusområdet med utallige runder for å se etter en plass, åpenbarte det seg en plass. Har litt stor bil så kom veldig nær noen tornebusker, men var godt plassert innenfor oppmerkede linjer. Av hensyn til billakken og for å slippe å bli klort til blods så valgte jeg å gå ut på passasjersiden. Nå hadde jeg for alvor dårlig tid.  Tok å la parkeringsbeviset mitt opp ned uten at jeg var klar over det mens jeg skrevet over girspaken. Litt uoppmerksom nå siden jeg satt fast i girspaken. Er litt kort i beina så dere skjønner kanskje at dette var litt utfordrende. Satt tenna i nakkestøtta på passasjersiden som kompensasjon på korte bein og fikk dratt meg i sikkerhet. Godt jeg har sterke tenner.  Generaltabben var at parkeringsoblatet lå opp ned. Selvfølgelig umulig for Deres trafikkbetjenter å se forsiden da. Men er ganske sikker på at dere visste det var en parkeringskort fra sykehuset Telemark, selv om det var opp ned. Særlig på bakgrunn at det står på den gule kontrollavgiften at "Ansattparkeringskort er snudd" Vet at parkeringsbetjentene ikke kan se mellom fingrene på slik praksis, men håper en sakbehandler kan vise litt raushet. Så kjære kjære kjære Europark i lys at dette ikke er en gjentakende praksis og en førstegangsforseelse fra min side så håper jeg at dette kravet blir frafalt. Skal selvfølgelig ikke gjenta seg selv om jeg må gå til ektreme lengder å overnatte på denne parkeringsplassen i fremtiden for å få plass.

Håper på et positivt svar.
 
Med vennlig hilsen

Tonje Heimholt

Er nå verdt et forsøk...Om ikke annet så sysselsetter jeg de for pengene. Det er vel nesten hovedmålet mitt. Venter i spenning på et svar. Om mulig skal jeg trenere denne saken frem til sommeren en gang. Har i hvertfall kanskje kjøpt meg 8 uker!  Gjenstår å gamble på at ingen i Europark leser bloggen min;-)




Føler jeg trenger å utdype min misnøye for dere...

En dag på parkeringplassen ved Sykehuset Telemark:

Pga barnelogistikk kommer jeg alltid litt for seint til dagvakt. Virker som det er greit for arbeidsgiver, men det store problemet er å finne en parkeringsplass. Ca kl 07.45 står en håndfull arbeidtakere og ruser bilen sin ville i blikket etter en ledig plass. Tar 3- 4 runder rundt på området for å spane først. Vurdere å stille meg opp å vente på at en arbeidstaker skal hjem, men ender alltid med å være i konstant bevegelse. Møter en som ser passe trøtt ut som ser ut som er på vei hjem fra nattevakt. Øyner en mulighet for en god parkeringsplass her. Prøver febrilsk å få blikkontakt med vedkommende slik at hun/han kan gi meg et lite hint om hvor hun har parkert. De er ganske vanskelige å få blikkkontakt med de trøtte nattevaktsmenneskene i utgangspunktet. Da sitter jeg å nikker som jeg har langtkommet parkinson for å få kontakt. Gestikulerer gjerne med armene og har nok blitt trodd at jeg gir dem fingeren ved særdeles pressa omstendigheter. Lett å bli misforstått under et slikt stress;-) Noen ganger ruller jeg ned vinduet for å hoie. Har jeg uflaks så skal denne nattens dronning gå hjem...Alt dette gjentar seg når man skal på aftenvakt kl 15.00. Da bør man møte på den samme parkeringsplassen kl 14.15 får å ha et håp om plass. Og trynene som kommer ut fra sykehuset Telemark er like trøtte da, mest pga av kampen de var gjennom den samme morgenen for å få seg en lovlig parkeringsplass;-)  Og alt dette betaler jeg 150 kroner i måneden for. Legger man på et par bøter i året så har man fort bikka 2600 kr i året for parkeringsplass med lav parkeringsgaranti. Er det innafor å betale for å parkere på egen arbeidplass? Vet at dette er en av de billigere parkeringene i forhold til diverse sykehus rundt i landet, men rettferdiggjør det at man skal betale arbeidsgiver for å parkere på egen arbeidsplass?! Får ikke trekk for ferie heller. Alle månedene betales for. Og jeg er der bare innimellom. Er jo bare en vikar med store parkeringsproblemer. Nå er jeg rett og slett utslitt av å lete etter parkeringsplasser så vet ikke hvor mange vakter jeg kan ta fremover....De får leie inn noen sykelister heretter!
Jeg skal jommen meg søke fast jobb igjen når jeg får en sånn øremerka plass med navnet mitt på.



Kan med handa på hjertet si: Jeg heter Tonje Heimholt og synes parkeringsbetjenter har verdens mest irriterende yrke! Etter tollere da;-)