Helt på viddene...

Vil kanskje overraske noen, men vi heiv oss rundt etter forrige telteventyr rett til neste. Denne gangen med oppgradert telt. 6 mannstelt og litt mer rødvin en forrige gang. Ser ikke våre egne begrensninger og gikk denne gangen for telttur på Hardangervidda. Vi er ikke pyser i hvertfall. Vurderte ny sovepose, men var jo sommer så dette skulle nok gå bra. Minsten hadde ikke lyst på telttur, men gjør jo dette for å skape barndomsminner. Dette er sommerferie for minnebøkene...

Han kom nok til å kose seg når han kom frem. 7 åringen har ingen begrensninger og ser på seg selv som speidermateriale og gledet seg. På vei oppover så rakk jeg ikke annet enn å se på serverdigheter på avstand og i fart, for det er slik min kjære mann liker det;-)

Han synes jeg hadde pakka litt voldsomt med dunjakker og greier. Skulle vise seg at det var dette som skulle holde oss i live...Med lav komfort og hygieniske utfordringer så skulle denne gjengen klare seg bra. Det er jo nesten som om foreningen med sosial bajseangst reiser på tur. Minsten ville ikke på loftet som han kalte det. Alle i bilen ropte at vi skulle på fjellet i kor for n`te gang. Og da ble minsten redd for å dette ned fra fjellet/loftet. Dette lovet jo bra, men jeg var fremdeles optimistisk. Vi fant omsider en fin teltplass etter å ha hoppa over vidda med alt for tunglasta bil som skrapa nedi for et godt ord. Mannen fikk kjeft for hver gang vi gikk nedi med bilen. Og jeg satt og hadde knipeøvelser over vidda hver gang jeg trodde vi gikk nedi. Så nå må det være unnagjort for et års tid. Forventningsfulle og med øye for den perfekte teltplassen forlot vi bilen og ble  møtt av en hær med mygg. Hadde tatt høyde for det, men alikevel gikk vi på en smell. Store var de og..Kjente jeg angret litt på hele eventyret. Dynka ungene i myggspray til de nesten var selvlysende...Basecamp på den flotteste plassen jeg har telta...

Inntok turens første kulinariske rett. Ingene av ungene liker dette hjemme, men funker på tur.

Før middag så hadde vi stoppa minsten som var på vei til bilen mer enn en gang. Så fort jeg snudde meg så var han på vei inn i bilen. Han ville hjem han. Men det ville ikke 7 åringen. Han skulle teste sin nye speiderkniv. Tok nøyaktig 2 minutter så måtte jeg frem med plaster. Hadde med mengeder av plaster og Asan intimservietter. Ellers så ville 7 åringen fiske helst hele tiden og gjerne før vi hadde stått opp. Minsten var ikke like begeistret. Jeg brukte mye av de første timene på vidda til å prøve å oppdaterer Facebook. Og lykkes ikke med det. Vidda hadde vært helt ålright den hvis den hadde hatt innlagt WI-FI...Der har du meg. Kort tid etter vi hadde ankommet dukket det opp en kjent vandringsmann og som her fremstrår litt mystisk, men den eneste fornuftige mannen her oppe. Så på en sånn hatt to dager før, men kasta den fra meg. Angra nå...

Jeg dokumenterte den nye turlykta mi og menn i solnedgang. Er det ikke vakkert dere..

Får tid til mye selfies på en slik tur.

Etter passe dose rødvin var det å ta fatt på første natta i teltet. Gjorde meg klar for en komfortabel natt i frisk luft. La meg med superundertøy og følte meg trygg på at dette ville gå bra. Etter en time så frøys jeg, men turte ikke å gå ut av teltet for å hente mer tøy i bilen for er ganske mørkredd og hørte noe/noen grafsa rundt teltduken. Klokka 02 måtte jeg tisse og. Og frøys enda mer. Nå begynte det å bli ordentlig trasig å være meg. Frøys og var tissatrengt. Dro minsten trettere inntil meg. Han hadde en solid sovepose og var god og varm. Hadde jeg bare turt så hadde jeg lagt meg i bilen. Det var den lengste natta i mitt liv og jeg lå bare og venta på morraen. Stod opp og der ble damene som hadde frysi hele natta møtt av to menn som hadde soveposer med komfort sone til minus 30 grader som bare hadde liggi i trusa i posen og hatt sin livs natt... Minsten og jeg var grinete. Lurer på om vi krangla litt på morran der og. Krangla litt med mannen og. Og for n`te gang så ropte jeg minsten tilbake fra bilen. Følte jeg var i en episode av Cops: "Step away from the car!..." Mennene diska opp med frokost som plaster på såret.

Fortsatt der vi slapp med at 7 åringen ville fiske før frokost, under frokost og etter frokost.
Minsten ville ikke ha frokost, men seigmenn. Men myggen var nesten borte for nå blåse det friskt...Her har minsten og jeg hadde en liten peptalk i lynga.

Lørdag var turdag.
Minsten klaga på at det ikke var bord der engang...Ikke akkurat villmarkens sønn han der. Fikk nesten litt vondt av han da. Men dette hjalp.

 Og jeg slo i hjel litt tid på selfies.

Da måtte minsten bajse...Da var det frem med pose. Det tok han på strak arm! Så her en bersj and carry på tur.

Men etter det så gikk vi på en aldri så liten smell og en varsla streik..

Hadde følt meg ganske trygg på at jeg ikke måtte bajse på denne turen..For sånt gjør jeg normalt ikke på tur. Men der gikk jeg på en ordentlig smell. Tok med bøtte og to poser og fant meg en lun plass. Men der var det mygg og. Dansa rundt med mens jeg holdt bøtta oppe så godt jeg kunne. Fikk applaus når jeg var ferdig. Da hadde to av 4 ryki på en smell så langt. Så var det 7 åringen sin tur. Bestod med glans han og. Vi venta alle på at mannen skulle til pers. Endte med at 6 av 7 måtte til pers. Mannen var den eneste som klarte seg...Selv om jeg bad en stille bønn at han ikke ville klare det... 

Natten nærmet seg igjen og jeg hadde lagt en plan for bekledning og isolering. Ungene ble kledd til tenna. Mens jeg la meg etter litt mer vin enn foregående kveld , men ikke for mye så jeg kom til å fryse i hjel.

 Men passe nok til at jeg ikke var så mørkredd lenger.
 Inntok en bedre middag i frisk bris.

Og flotte omgivelser.

Kledd til tenna..

La meg med 3 bukser og 4 gensere og lue og skjerf og diverse pledd. Våknet klokka 02.00 at jeg måtte tisse. Hodelykt og lynkjapp tissepause. Gjentok seg klokka 03.00. Like modig, men hygienen begynte nå å bli ganske laber så så nå frem til hjemturen. Ikke meg imot å vaske meg i et fjellvann, men mister lysten når millioner av mygg bare venter på å sette tenna i ei hvit skinke. Sitter kamikazemygg i første rekke. Da lever du med skiten... Så tissepausene ble også svært så effektive pga av dette...Mens det fremdeles grafsa ved teltet.

Hjemreisedagen gikk til kjapp nedpakkingen. Fruen i naboteltet fikk skryt for kjapp pakking. Hadde nesten pakka ferdig før hun stod opp. Det står det respekt av;-) Hun hadde frysi i 2 netter hun. Minsten var førstemann som satt seg i bilen og 7 åringen ville fiske...Ikke noen bombe der.
Minsten var blid som ei lærke på vei ned fra loftet som han kalte det. Resten av følge ropte ut: "VI HAR VÆRT PÅ FJELLET!" ;-)  Han ble lovt hamburger til frokost for plasteret for det hælvete han hadde vært i gjennom;-)  Han: " Vi må hjem nå for de savner meg i barnehagen! " Vært nok ferie på han i år. Han var tilbake til sitt gamle seg på kroa. Der hadde de bord også;-)

Mannen hadde lagt inn litt buffer slik at jeg nå fikk sett serverdigheten på nært hold.

Og her får ungene beskjed om å stille seg opp for dokumentasjon. Stemningen var elektrisk;-)

Hva har jeg nå lært av dette... Skal kjøpe den beste soveposen som er å få for penger. Ellers er vi i rute...Mangler bare litt på research og planlegging. Er jo nesten for garva friluftsmennesker å regne nå;-)  Eller så skal vi pokker meg bli det om alle skal grine. Hatt litt vondt av minsten som tydligvis liker en annen form for rekreasjon. Så neste tur skal bli lagt opp litt mer i hans ånd...
Leverte minsten i barnehagen mandag morgen. Ble spurt hva han hadde gjort i ferien. Han: "Jeg har vært på loftet!"  Hmmm det høres ikke bra ut i det hele tatt...
Og bilen er nå full av slike lik...Konkluderte da at det ble uavgjort mellom myggen og meg. 3 myggstikk til meg. Ingen på ungene. Mannen prøver å skryte på seg minst 4 stikk uten å ha bajsa engang...