søndag 12. april 2015

Hver mann sin høne...

Ja da er sannhetens time inne. Har denne påska svart til forventningene?
Dag 1 Onsdag:
Forventet lykkelig familie på tur til Mandal.

Mannen fikk ikke være med på årets påskebilde før han barberte seg..Han har nå bestemt seg å bli som dette her. Trodde han bare en i fase der han ikke gadd å barbere seg jeg...


Uten å rådføre seg med meg selvfølgelig;-)  Og jeg tar det personlig. Tror jo selvfølgelig slike valg mest dreier seg om meg og ikke at mannen bare har lyst til å se ut som han kommer rett fra et vikingtokt...Tror mannen har et horn i siden til meg;-)  Det var ikke dette jeg så for meg når vi gifta oss. Mannen: "Du har blitt lurt!" Så da mens vi satt der i bilen og snakket delvis engelsk slik at barna ikke skulle forstå så banna jeg på at jeg skulle spare hår på legger og rett og slett der det vil gro fremover...Tenker det var opplysninger dere satt pris på;-) Jeg var på krigstien og hadde en plan om å krangle litt. Gav opp når vi kom til Arendal. Så planen at mannen skulle sende meg kjærlige blikk kunne jeg se langt etter så langt på turen...På toppen av det hele beskyldte jeg han for å glemme kameraet vårt. Noe burde han å huske på og mente jeg...Og den kvaliteten jeg forventer av bildene mine så skjønner dere nok det;-) På toppen av det hele så maste ungene om når vi var fremme før vi var kommet til første lyskryss. Minsten sovnet etter det andre lyskrysset. Det bekymret oss og gledet oss på samme tid. Rar følelse det der. Visste jo at det kom til å straffe seg til kvelden. Men det ble så fredelig selv om jeg ferska 7 åringen å prøve å vekke han ved et par anledninger. Mannen hadde planer om å kjøre non stop til Mandal som vanlig..Det skulle vi bli to om..Tok oss tid til litt shopping på Sørlandssenteret og unger som er litt over gjennomsnittet interessert i junk food ble hoppende glade for dagens middag...


Jeg kjente da at jeg var sår i halsen og frøys. Ja hva er vel påske uten å bli forkjøla. Minsten hadde renner av snørr hengende ut av nesa så burde jo skjønt hva som var i gjæret...

Dag 2
Skjærtorsdag var det tid til litt afterski.

Og spiste en hel appelsinbåt. Selfie fra påskeafterski er jo obligatorisk.


Og de lokale hadde sine egne pussige ritualer. De smørte seg inn med alpefett.


Pussige skikker, men effektivt.

Mens mannen og jeg var like bleike så var de brune etter bare en afterski. Men jeg var skeptisk. Hadde mine egne påskeskikker å ivareta  jeg. Var nå potte tett. Dytta på med nesespray og har hatt et slikt høyt forbruk at det hadde fått enhver ØNH-lege til å grøsse. Den harde sovesofaen ble rigga om slik at jeg satt og sov om natten og planen om at mannen full av kjærlighet skulle la meg sove lenge gikk i vasken i og med at jeg var så tett at jeg våknet klokka 06.00 hver dag at jeg satt der og sikla og kunne da like godt stå opp...Jeg stod selvfølgelig opp full av kjærlighet til mannen;-)

Dag 3, Langfredag.

Ut på tur og minsten hadde tråkka over.

Tror han bare lata som for å få låne ei vogn;-) Han er jo et skikkelig turmenneske han der;-) Vel fremme så mannen sitt snitt til å fylle opp koppen med litt spesiell kakao og solo på byens mest velrenommerte lekeplass.

Er det lov?! Men vi satt jo midt uti skogen og det kom ut av en termos....Når jeg oppdaget det så ville jeg og ha en del av den termosen. Der røyk den langfredagens kjærlige blikk fra mannen;-) Og nå kan vi vel ikke dra på den lekeplassen noe mer...

Dag 4 Påskeaften:

Satt kursen hjemover lett febersyk og kasta av ungene med mer skittentøy enn reint hos svigermor og rett hjem for å finne påsketrav stemningen. Lite som stopper meg når jeg har fått barnevakt:-)
Så var det travbanen da..Der jeg skulle vinne stort. Mannen mens vi ordna oss: "Vi trenger cash på travbanen!"  Ja ligger noen penger jeg fikk av svigermor og svigerfar til burdagen min der.Ta de.

Satsa alt jeg skulle satse på Biffen. Var det nærmeste jeg kom Ruslebiffen..Gikk som det måtte gå.
Mannen hadde da tapt alle bursdagspengene mine pluss at Biffen antakelig ble biff etter det løpet. Men surmula ikke lenge for jeg var ikke den eneste høna der. Fikk konkurranse. Innførte et nytt konsept som jeg vil kalle høneselfie...Som jeg mener kommer til å slå an..




Og oppdaget at mannen kasta lange blikk etter den høna. Dytta en halv flaske nesespray opp i nesa som trøst...Møtte kjentfolk og. Møtte til og med en hesteallergiker som leta etter Zyrtec på travbanen;-) Det er leit å glemme Zyrtecèn da...
Men jeg forlot travbanen med en fullblodshingst som fikk med seg skaperen av høneselfie hjem. Gevinst til begge mener nå jeg;-)

Og mannen har nå påpekt for meg hvem som er tøffe med skjegg. Og etter litt Google så fant jeg et lite knippe med tøffinger.


Ja skal gi det skjegget en sjanse da...La det vokse på meg liksom og unnlate å vokse selv i ren sympati og støtte for frodige tider;-)

1. påskedag.

Middag hos svigers og hente unger. Sladra til svigermor under middagen at mannen hadde brukt alle pengene jeg fikk av de til bursdagen på travbanen, i håp å dra noen sympatipoeng. Tror ikke mitt lusne forsøk virket:-)

2. påskedag

Årets vinnere av påskekonkuranssen var kåret. Og egga gjort klare til utsending.


Vinnerne virket veldig glad for påskeegga sine på Facebook. Tror nesten de kødder med meg...For jeg kødder med de..Eller gjør jeg det;-) Greier snart ikke å skille fantasi og virkelighet..Er vel en bivirkning av å ha innhalert 2 liter nesespray på 5 dager det...

Runda av påska med å finne frem neseskyllehornet mitt.

Vil sikkert glede ØNH folket det ute...Stod og brakk meg over vasken og hadde null effekt. Da var den påska i boks. Planen om at mannen skulle kaste kjærlige blikk etter meg og bli som nyforelska igjen kan oppsummeres med hans egne ord: "Du skal alltid kose når du er syk du!!"  Så nå er det mannens tur. Nå går han å spør meg om jeg har nesespray...Og jeg hvisker tilbake med min sexy whiskeyrøst: "Bare hvis jeg får kos...."
Nå ser vi frem til pinsa med optimisme...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar