Paris sett med champagnebriller..

17. mai kl 0900. Fraktet de to Ivo Caprino figurene til svigers med nok pikkpakk for et år. Her sitter de og aner fred og ingen fare.

Vi kom oss avgårde i rekordfart denne morgenen. Forsov oss jo selvfølgelig ganske grundig. Mannen leta etter bilnøklene rett før avreise og fant dem ikke. Jeg leta desperat i søpledunken ute ved gata mens naboene var bunadsfine og pynta med flagg ute. Jeg var vill i blikket og fant ikke nøklene noen steder. Hadde bare en tanke i hodet. At Ryanair venter ikke på noen.  Mannen slang med leppa som bare han kan. Han mente jeg hadde rota nøklene bort som vanlig:-) Kaller han ikke leppa fra Hovenga for ingeting. Mens jeg var på mitt mest hektiske så oppdager jeg at han står med nøklene hengende ut av bukselomma den frekkasen;-) Sa noe sånt som dette: "#%6!!..??//%%. !!" Men var ikke ferdig med stress denne dagen. Hadde litt bil trøbbel på vei til Rygge flyplass og, men skal spare dere for detaljer. Ryanair fraktes oss til rett tid til Paris i helga . En stor takk til de. Har kommet til at jeg ikke har noe i mot dem jeg. De leverer oss til rett tid og rett sted. Bare å ha tunga rett i munnen når billettene bestilles. Og hive seg rundt for de tar ikke av et sekund etter skjema. Gjerne 5 min før om mulig:-) Får godt humør av dem og. En reise med dem er som å være på en tyrkisk basar. Skrapelodd og fanfarer. Om å gjøre å få solgt noe...Og vi kjøper:-) Er jo alltid godstemning på starten av en tur. Og pengene sitter løst..

Satt og slappet av mens mannen checket inn på hotellet. Kunne ikke unngå å høre at han sa "I don`t travel so much" til den søte damen i resepsjonen. Tenker at her har jeg ei høne å plukke med mannen. Vi måtte bli samkjørte først som sist hvis dette skulle fungere etter planen;-)  Her skal vi late som vi er verdensvante. Men damen i resepsjonen ble så sjarmert av den nordmannen at hun oppgraderte like godt rommet vårt:-) Skal liksom ikke se forskjell på oss og de lokale. Mulig vi ble røpa av alpelue, allværsjakke og tursko. Men pyttsann. Mannen fikk aldri lov å si det noe mer på turen. Hadde som mål å gurgle champagne hele turen. Og jeg holdt det jeg lova.

Etter 5 minutter i Paris så fant jeg en lokal vinhandler.
Ikke kom her å si at "We don`t travel so much;-) Vårt første møte med en concierge var når vi skulle bekrefte restaurant bestillingen vår. Vi kasta nesten penger etter han. Vurdere å hoppe opp på disken og kysse han i panna og, som takk. Vet liksom ikke helt hva som er vanlig. Men kasta nå pengene etter han og sprang..
De som forventer flotte bilder og grandiose beskrivelser blir nok litt skuffa. Da må jeg anbefale en annen reiseblogg. Dette er slik jeg så det. Kall det gjerne Tonjes reisehåndbok til en vellykket Paristur. Mannen er selvsagt ved min side hele turen ,men vil være litt sånn passe anonym;-)

Her er Tonje på metro`en.

Her er den anonymiserte mannen på metro`en.

Han var mest imponert over alt flisarbeidet der.
Nesten litt pussig men metroen i Paris var noe jeg ble spesielt imponert over, og det sier jo litt. Selv han som "don`t travel so much" fiksa det relativt fort;-) Skal sies at jeg surra mest all over...Sier det selv jeg, før mannen retter på meg. Ble raskt proffe og skulle et trenet øye til å skille oss fra parisiennerne;-)

Her er Tonje på Champs-Élysées.

Tonje på Montmartre.

Tonje og Eiffeltårnet.

Tonje ved Louvre.

Mannen tok bilder og oppdaterte tvilsomme Facebook statuser.
Begynte første dag av Paristuren med å bestille et glass vin hver. Dagen etter begynte vi lunch med en halv flaske vin, og alltid champagne selvfølgelig. Dag tre tok vi en flaske pluss en halvflaske. Da ble det morro til lunch. Det var på det tidspunktet brillene mine ble for sterke til å bruke:-) Her var vi så støle i beina at vi turte ikke å reise oss før vi var rødvinsmarinerte. Og himmelen åpna seg i Paris, mens dere satt hjemme i bikini;-)

Men strena ikke bare gatelangs.

Tonje med kjærlighet i blikket på hotelrommet.

Tonje på jazzclub og jazzzer seg litt.

Her følte vi litt som elefanter i glasshus. Champagnebar med høy stil faktor. Spiste kaviar og gliste til kelneren mens de svarte egga satt fast mellom fortenna. Tipsa uanstendig godt der og for at han ikke skulle tro at "We don`t travel so much";-) Mens champagnen enda virket så dro vi på en sjarmerende bistro.

Tonje på bistro.



Tok sats og spiste en. Hadde et "lite pretty woman moment". Den lille sleipingen svatt ut av redskapen og bortover bordet. Mannen tok seg av resten. Til og "don`t travel so much" så er han ikke pysete.

 Tonje spiser frokost i Latinerkvarteret.






Var en av de gangene vi ikke visste hva vi bestilte. Damen som servete nevnte noe om luksus. Og jeg slo til og bestilte til mannen og. Mannen ville helst ikke ha det, men jeg ble så ivrig. Han ble slukøret når han så hva det var. Dette er nemlig noe han kan styre seg for. Fikk streng beskjed og ikke bestille på hans vegne noe mer;-) Da kom vinen til sin rett igjen;-)





Var pene i tøyet og var på en fin restaurant. To stjerner i Michelin guiden.

Visste ikke helt hva vi bestilte men gliste like brett. Her møtte jeg en utfordring på do. Flott do men jeg fikk ikke vann ut av springen. Prøvde alt. Der stod jeg pen i tøyet med hendene fulla av såpe og manglet vann. Fint skal det være. Fikk med meg mannen på befaring på toalettet og. Han var like forundra. Men vi spurte selvfølgelig ikke om hjelp. Ingen må få inntykk av at vi "don`t travel som much";-). Så spiste dessert med duften av såpe. Men like blid:-)
Og sånn helt på tampen. Fikk litt høykultur med på kjøpet og..Her er bevisene av ymse kvalitet;-)

Fler enn meg som ble sjokkert;-)

Det eneste bilde jeg ble fornøyd med:-)

Har på alle måter nådd målsetningen min med å unngå parterapi og gurgle champagne. Prøvde faktisk å gurgle champagne men det anbefaler jeg ikke;-) Heretter skal vi innføre franske aftener en gang i måneden. Griller gjerne snegler og later som kjelleren vår er den lokale Metro stasjonen. Ingen grunn for at minnene skal bli igjen i Paris. Eneste rådet i Tonjes håndbok til Paris. Ta med fett med penger, lån gjerne og sett dere på første fly til Paris.

Au revoir Paris...