Post påske...Da var det eventyret over for denne gang. Hatt elementer av opptil flere brudd av de ti bud. Fortært en 6 pakning med kvikklunch. Brukt mine solo solbriller opptil flere ganger. Nedturen har vært å sitte på fjellet å åpne en totalt dau soloflaske langfredag. Ikke så mye som en liten krusning fikk jeg ut av den! Skuffelsen var til å ta å føle på..Men eventyret startet med litt trusler og kjefting for å komme oss av gårde med bilen pakket helt sprekkferdig. Også med en proppfull skiboks. Skulle jo tross alt være borte hele tre dager;-). Ungene var skjønt enig om at de måtte samarbeide for at vi skulle komme oss noen plass. Avtaler ble gjort og like fort brutt, og med mekling og trøsting hvert 5 min tar det tid å pakke...Lurer på om jeg trua med å bli hjemme med den ene ungen når det stod på som værst. Det gjorde jeg helt sikkert, men lurte ingen. Var nesten jeg som hadde mest lyst på påsketur...
Publiserte dette på Facebook. Noen kommenterte at det så idyllisk ut. Men føltes ikke slik selv om jeg flira mesteparten av turen. Faktisk så knegga jeg litt og;-) 250 meter fra hjemmet vårt var mannens blodsukker så lavt av han styra bilen rett mot Statoil for en winerpølse til en 10 èr. Ungene var selvfølgelig fora rett før avreise mens vi pakka. Så mann og kone tok seg en velfortjent pølse. Ungene synes det var veldig urettferdig, men da dreit vi i det. 6 åringen prata på inn og utpust og minsten sang kaptein Sabeltann slagere. Svingte ut av Statoil og kom opp i en fin masjfart. Rett over 50 km/ t begynte en sinnsyk uling fra vinduet. Mannen påstod at det var min feil at jeg hadde prøvd å åpne det når det var bånntæla i vinter så nå har det kila seg fast i en stilling...Kommer aldri til å innrømme at jeg prøvde å åpne det i 15 minus. Hvem er det som prøver på noe sånt..Ingen jeg vet om;-) Jeg benekta som vanlig det. Han prøvde selfølgelig å løse det..Her var vi på vei med øresus hele gjengen...
Jeg hadde som sagt et mål med påska. En pils i hytteveggen og VG og minsten hadde sitt eget mål..Fått med seg drakta si...Ikke noe som slår kombien rosa dukkevogn og kaptein Sabeltann...
Hytteturen bestod av 13 mennesker. 7 av de mindreårige. Barnas behov kom alltid først. Lurer på om de satt pris på det jeg..
Og så kom våre behov...
Men er som det bør være, barnas store eventyr. 6 åringen har isbada, spikka og vassa.
Mens mammaen tar selfies
Så noen kasta lange blikk etter brillene mine. De tenkte sikkert at de må være veldig trendy;-) Møtte kjentfolk og. Rart så godt vi liksom kjenner hverandre når vi møtes i slike omgivelser. Da kom spørsmålet: "Har du hytte her Tonje?" Jeg dro faktisk litt på det og hadde lyst til å si: " Ja slekta har hatt hytte her i generasjoner...Og den fjelltoppen der er faktisk oppkalt etter meg;-)" Men måtte innrømme at vi var bare de slitsomme vennene som alltid vil være med på hyttetur! Jeg fikla litt med brillene mine i håp om de skulle bli imponert over noe;-)
Og noe måtte jeg finne på mens minsten hadde behov for en powernap både her og der..
Og mitt noe hårete målet for hele påska ble nådd...Tenk at jeg har sånn ca 25 nesten helt like bilder av dette for å finne den rette stilen. Håper dere setter pris på alt arbeidet som ligger bak;-)
Gikk nesten med de samme klærne gjennom hele helga. Selv om jeg hadde pakka til en ukes ferie. Votter og lue, ski og skismøring. Mangla ikke en ting, men trang heller ikke en ting av det. Tranga bare turbuksa og brillene mine jeg. Og minsten hadde alt han trang.
Klaga på at mannen ikke hadde voks i håret på turen, men tror jeg hadde nok for oss begge. Mens jeg satt der i min lykkerus og hyttedrøm brast det når jeg hørte den kjente lyden av isbilen. Trodde det først kunne være øresus fra bilturen opp dit..Men neida tror dere ikke isbilen fant meg der og..1-0 til isbilen. Nå begynner jeg å ta dette personlig. Har igrunn gjort det ganske lenge nå...Ungene fikk jo med seg dette..Ble blankt avvist. Får være grenser for barnetur og. Og der satt jeg grensa!
Det å droppe vogna til minsten viste seg og være et sjakktrekk og. Med en liten tass som sprang fra mamma og pappaen sin for å bli bært på tur og bråstoppa når han kom til noe snø, testa grensene våre litt. Mye snørr og tårer men når han kom fram til målområdet ordna det seg som regel. Mye motivasjon skulle til. Men hans oppfatning når kvelden ble oppsummert var at han hadde vært flink til å gå på tur og at han fant hytta igjen. Tror det var hans største frykt å ikke finne tilbake til hytta;-) Han har en egen evne til å huske turen på sin helt egen måte. Og vi lurer litt på om vi var på samme tur..Men her fra et lykkelig øyeblikk..
Hjemturen i en litt annen stil og med den samme ulinga..
Ungene var relativt høye etter å ha fyrt opp med påskeeggrester. Og 6 åringen lurte på om jeg sov og sa at jeg ikke måtte sove nå...Fikk aldri noen god forklaring på hvorfor jeg ikke kunne sove. Minsten hadde lært noen nye triks på denne turen. Han satt og sparka i setet til pappaen mens han ropte at " Det var ikke meg!" , når han ble irettesatt mens han sang grisete bæ bæ lille lam sanger og 6 åringen knegga. Og ingen lot mamma få lokke øynene. Selv om det var umulig å sove i all ulinga fra vinduet alikevel.
Vel hjemme så står bare drittjobben igjen..
Og påskeblomstene mine har gått på en smell.
Og mannen velger å stille ut klesvaska for hele naboelaget. Også på en helligdag og da...Hadde nok en teori om at det ble fortere tørt i høyden..Er det på grunn av den tynne lufta tro..
Ikke mye som minner om en koselig uteplass enda...
Dagen før jobb kjeda 6 åringen seg så grusomt siden han ikke fikk ubegrensa tid på nettbrettet. Tenk han fikk ikke sitte inne på en slik fin dag..
Han ble jaga ut. Farlig å kjede seg i Hovenga. Og han går langt for å få litt spilletid som bonus etter en hjemmelaga hårklipp..Da tok jeg frem maskinen til mannen og klipte både sønnen og mannen. Kommer til å bli lenge til at han sier at han kjeder seg igjen. Og fortalte 6 åringen den samme dumme greie jeg fikk høre når jeg var
liten. Er bare bra å kjede seg litt. Det gir like lite meningen for 6
åringen som det fikk for meg den gang;-)
6 åringen var livredd at jeg skule klippe han som pappa, for han mente at pappa ble skalla..Men jeg kjeda meg ikke et sekund jeg. Og det blir lenge til at mannen får brukt for voks igjen;-) Når jeg tar på hodet hans føles det som å ta på en velursofa..sånn man finner hos gamle damer:-) Her er mannen på vei opp trappa for å legge seg med meg i hælene for å dokumentere velursveisen hans.
Han har så skikkelig lyst til å være på bloggen han skjønner dere;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar