Nå kosær vi vårs...

Mannen satt i telefon her en kveld. Snakka litt om dagen vår. Så hørte jeg han sa det vært koselig på restauranten. Ja restauranten var riktig så trivelig..Onkel Oskar i Kragerø. Kan anbefales. Men la meg fortelle hvordan det egentlig var...Vår utflukt startet på dette viset

...men sommerbyen Kragerø skulle vise seg fra sin beste side. Men over til hvor koselig det egentlig var. Den ene ungen sovnet 5 min før vi var fremme. Så allerede der at vi fikk et problem med å oppnå at det skulle bli skikkelig koselig. Den ene ungen demonstrerte maka si med og hyle som en gris og hoie hver gang vi sa hysj..Om blikk kunne...Men skulle ikke ta en offentlig grensesetting, selv om jeg hadde aldri så mye lyst. Liksom ikke så mye som biter på en 2 åring i det offentlige rom;-) Jeg har mange ganger ikke latt meg stresse men i dag ville jeg at dette skulle bli harmonisk og koselig og gjorde det eneste jeg kom på og det var å hysje. Virker aldri på minsten. Bare på 5 åringen og mannen. Slapp minsten løs litt og da leter han etter et smutthull for å stikke av...Og jakten er i gang. Med full restaurant og tett mellom bordene ble han innhenta ganske kjapt. Stroppa han fast i vogna etter at han turna fra stol til stol med en storebror som vet å øke innsatsen...Stapper til minsten rosiner i miniatyresker og overhører mannen si at nå kommer snart maten...Vi begge visste at det var noe sprøyt for vi hadde ikke bestilt enda og det var stinn brakke der. Den største prøvelsen er at drikke gjerne kommer en god stund før maten. Har prøvd å bremse drikkinga frem til maten kommer. Både mannen og jeg gir opp å spare i dette tilfellet eplejuicen til maten kommer. To unger sitter og pælmer nedpå eplejuice og vi må bestille mer..

Hører vi sier til hverandre: "Drit i det. Bare la de pælme eplejuice og bli mette!" Og det var så herlig rolig at vi lot det stå til. Kanskje det ville fungere på dette restaurantbesøket. Who are we kidding??;-) Var nå kommet til et punkt der vi ikke hadde mer ess i ermet for og desperat holde roen ved bordet...Hadde allerede tilbydt telefon å spille på til 5 åringen, men hva med minsten? Ingenting vi holde han i ro..Bare en enorm skål med sjokolade, en dansende klovn og fyrverkeri... Men vi hadde ingenting... Når maten kommer kamuflerer vi smaken med ketchup, for barna mine elsker den pussige røde greia..Har en egen budsjettpost for ketchup hos oss...Den ene ungen bare sleiker av ketschup for han er selvfølgelig mett etter å ha bøtta nedpå med eplejuice. Og det samme hadde skjedd hvis det var vann...Mens jeg kasta lange blikk etter et par som satt ved siden av oss med hvert sitt kalde glass hvitvin.  Hysjer på ungene så ikke parret med hvitvin skal bli forstyrra. Er et svare strev for ungene å velge seg en stol å sitte på. De ville dele en og så var ikke det noe stas lenger. Har bare lyst til å reise meg og skrike ut: "Nå er det nok! Du sitter der og du skal sitte der!" Gjerne i hver sin ende av restauranten...Men gjør ikke det av hensyn til parret med hvitvin....Men da skulle begge sitte hos pappa.

Pappa fora på med eplejuice og tok opp mer rosiner...Måtte låne en stol av nabobordet. Greide ikke å dy meg og spurte om ikke de heller ville ha minsten til bords samtidig som minsten dukka hodet frem høy på eplejuice og rosiner. Da bare lo de av meg gitt....
Og etterpåklok nok engang så ser jeg at vi bør velge restauranter der vi kan få maten med i handa uten ventetid. Bør egentlig ta med maten i fart..Men oppsummert. Jadda det var så koselig atte..

Om ikke annet sosial trening.  Hvorfor utsetter vi oss for dette når det fins take away? Jo det skal jeg si dere. Vi ønsker desperat å ta del i en sivilisert verden...Men jeg gav meg ikke i jakten på hyggen.

På vei hjem sovna minsten på en totalt upassende tid. Vi dreit i det og. Og i all denne restaurant kosen så glemte mannen at establisimentet faktisk hadde en nyttig fasilitet...

Er mannen sin det som ikke forlater meg og barna alene ved bordet;-) Og 5 åringen spurte om vi var snart hjemme. Hadde da kjørt ut av parkeringsplassen. Mannen dreit i det, så svarte: "Jadda er snart hjemme.." Som belønning så ble det endel hoiing fra minsten frem til kl 2230.  Dreit i det og fant frem blenderen og miksa drinker i et forrykende tempo..

Var jo tirsdagskveld. Vi blir aldri siviliserte så lar det stå til...Men med mine begrensa drink kunnskaper så holdt de nok samme alkoholprosent som en lettøl...