Gaffateip, hjelm og tomme trusler...

Lørdagen ble brukt til sykkeltur og kafebesøk. Et meget effektivt kafebesøk. Ungene spiser og drikker i rekordfart. Og roper ferdig! Og da er visst alle ferdige... Skjønner ikke at kafeen kan ta betalt for å spise inne engang. Har ikke rukket å bli varmt på setene etter oss engang;-) Og noen nekter å ta av seg hjelmen.  Tryggest sånn...

Kjekt for de som er i farta. Og er man på kafe med oss er det stor sannsynlighet at en kan trenge hjelm. For og ikke snakke om i hjemmet;-)

De fleste ulykker skjer i hjemmet. Noen nye sår og skader denne helga og. Aner ikke hvordan de har kommet engang.
Helga inneholdt alt fra kos til en haug med tomme trusler. Pussig det at et relativt oppegående menneske. Les meg, kommer med de til stadighet. Var en ting jeg lovte meg selv før jeg fikk unger var og ikke bruke tomme trusler...Er en av mange regler/lover som har gått fløyten. Barna får frem det beste og verste i meg:-) De fleste truslene er nok gjennomskua. Til minsten så sier vi. En gang til så må du sette deg i gangen. Da springer kjekken ut i gangen og setter seg. Ler og vinker og kommer tilbake med hjelm på. Har liksom mista litt effekt hans timeout plass:-) Er nok jeg som trenger hjelm noen ganger så jeg kan dunke hodet i veggen;-)
Etter en dag i barnas tegn. Bortsett fra en enorm krise i skobutikken der det hørtes ut som vi tok livet av ungene. De skulle jo bare ha nye sko:-) Så var kvelden hjertelig velkommen. Jeg hadde favoritt kosen min.. Mer arbeid enn kos i følge mannen.

Slowfood for meg. Selv om jeg stadig tar nye rekorder i å strippe ei reke. Noen andre som kom frem fra hjemmestedet sitt når barna var lagt og satt klistra helt sløra i øya:-)
 

Søndagen begynte som lørdagen slutta med en tom trussel. Nå får det være nok. Må ta meg sammen. Med bloggen som mitt vitne skal jeg slutte med tomme trusler på barna i hvertfall. Kan fremdeles beholde de jeg tar på mannen og dyra så jeg ikke får en så brå overgang til et bedre liv;-) Men klarte resten av søndagen uten trusler. Mest fordi vi leverte ungene til svigers og la ut på en roadtrip, mannen og jeg. Skulle på sykebesøk et stykke unna. Kom til Hvittingfoss i ca i 110 km/t og det kom et brak og rart drag i bilen. Jeg trodde skiboksen var åpen og vi holdt på å lette. Mannen trodde vi hadde punktert. Men neida var en stor plast skjerm under bilen som flagra og skrapa som en plog. Heretter kalt plastdings...Ut på veiskuldra med nødblink. Bruker stort sett bare å ha behov for nødblink når ungene er med. Mannen fikk brekt den på plass og vi kunne trille forsiktig videre til nærmeste bensinstasjon der vi stod i fare for å bli tilbudt en pølse i brød og filmutleie av en tenåring. Men mannen visste råd. Gaffateip! Har hørt en gang at det som ikke kan fikses med gaffa, er ikke verdt å fikse. Så da dokumenterte jeg før jeg satt meg inn i bilen og spiste lunch og leste VG. Siden han ikke gikk for mitt forslag om og surre gaffateipen rundt panseret og, for at den virkelig skulle sitte:-)

Var god og mett og mannen skitten så satt vi i mars igjen. Spurte mannen om vi trang den delen som var løs. Fikk det geniale svaret at alle plast dingser som faller av i 110 km/t trenger vi ikke!:-) Tidligere sagt at noe av fordelen med og ha en mann er at de noen ganger kan si at alt ordner seg. Selv om det ikke alltid gjør det. Det funker og si det på meg nemlig;-) Men det får være grenser til naivitet fra min side. Følte sterkt på meg at han tok en spansk en:-) Men vi trenger medvind sa han i en bisetning:-) Men jeg visste at det var nordavind og motvind på Hvittingfoss for jeg hadde som den værguruen jeg er sjekket mine vær apper før vi dro;-) Unnlot og si noe til han om at vi levde farlig;-)  Ferden fortsatt i lavere marsjfart og alle kjørte forbi oss fordi vi hadde noen plastdingser som vi absolutt ikke burde ta hensyn til;-) Men vi hadde barnefri og kosa oss stort vi:-) Middag ble det og.

Bare en blogger som tar bilde av pølsa si og ikke minst legger til vannmerke på bildet i frykt for at noen skal bruke det spesielle pølsebilde som sitt eget;-) Kom til svigers og fikk dagens andre middag. Kom akkurat hjem til leggetid for sønnene og han minste springer bort til hjelmen sin som han sårt har savna;-) Og jeg kom forferda på at jeg skulle hatt Dronning Maud pudding klar i dag. Ja ja har vært nok eventyr i dag. Fintfolk kan spise pudding på en ukedag og de:-)
Jeg leter frem gaffateipen og legger den i veska. Er jo jeg som skal ha bilen på jobb i morgen.